Eidsiva med Norges største bioenergiprosjekt.
22.10.07
 Prosjekt BioTerra er Norges største satsing på bioenergi til nå. Ambisjonene til Eidsiva Energi AS er 1 TWh varme og strøm innen 2012. ”Vi satser på bioenergi fordi vi har ressurser, kompetanse og teknologi her og nå”, sier myndighetskontakt i Eidsiva, Elisabeth Frydelund til Grønn Varme.
Eidsiva Energi AS er Norges 5. største energiselskap med 10 avdelingskontorer i Hedmark og Oppland. Selskapet eies av 25 kommuner i de to fylkene, samt Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Forretningsområdene til Eidsiva Energi er Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og det nyopprettede selskapet Eidsiva Bioenergi AS.
Når nå Eidsiva bestemmer seg for å øke satsingen på bioenergi, skjer det med store tall. 1 TWh bioenergi i løpet av 5 år er formidabelt. Dette tilsvarer det årlige energiforbruket for befolkningen i Hamar, Gjøvik og Lillehammer, d.v.s. om lag 60 000 husstander. Denne industrisatsingen vil til sammen innebære en investering på over tre milliarder kroner, og kan i følge Eidsiva bety 300 til 500 varige arbeidsplasser i Innlandet. Eidsivas utbyggingsplaner omfatter flere regionale bioenergianlegg og fjernvarmenett og målsettingen er ”å produsere og distribuere miljøvennlig varme og kraft basert på bioenergiråstoff fra skogen på kommersielt grunnlag og til konkurransedyktig pris”.
I forbindelse med denne satsingen har Eidsiva gjort noen strategiske grep for å sikre den biomassen som trengs i de framtidige bioenergianleggene. Eidsiva Vekst AS tegnet i desember 2006 sammen med skogeierandelslagene Glommen Skog BA, Mjøsen Skog BA, AT skog BA og Viken skog BA en avtale om kjøp av aksjene til finske Metsäliitto Osuuskunta i Moelven Industrien ASA. Eidsiva Vekst AS kjøpte 39,7% av aksjene, og ble dermed største enkeltaksjonær. I tillegg har Eidsiva en leveranseavtale med skogeierandelslagene om garanterte råvareleveranser. En stor del av biomassen vil trolig være GROT, og det pågår derfor flere forsøk i skogeierandelslagene for å finne en logistikk som gir best lønnsomhet for utnyttelse av GROT.
Eidsivas ambisjoner om produksjon av 1 TWh bioenergi baseres på en antatt fordeling på 600 GWh biovarme og 400 GWh biokraft. Satsingen på biokraft forutsetter imidlertid helt andre støtteordninger enn det som eksisterer i dag. Eidsiva har beregnet at biokraftproduksjonen først blir lønnsom når summen av elkraftprisen og påslaget blir ca 60 øre/kWh. I følge Nord Pool vil den gjennomsnittlige prisen på omsetting av elkraft utgjøre ca 35 øre/kWh fram til 2012. Med dagens støtteordninger på 10 øre/kWh vil det ikke være lønnsomt for Eidsiva med en biokraftutbygging. Målsettingen om en biokraftutbygging som tilsvarer 400 GWh er derfor avhengig av endrede rammebetingelser fra myndighetene. Dette er en av årsakene til at Eidsiva Energi har to fulltidsansatte myndighetskontakter som jobber med lobbyvirksomhet for å påvirke rammebetingelsene Eidsiva forholder seg til.
Eidsivas utbyggingsplaner omfatter flere regionale prosjekter:
| Anlegg / Prosjekter |
Utbyggingsplaner |
| Hamar- Regionen Fjernevarme AS (3 prosjekter) |
HRF har et samlet potensial på 200 GWh med mulighet for kraftproduksjon i den planlagt varmesentral på Trehjørningen. Dette avfallsforbrenningsanlegget skal forsyne Norsk Protein med ca 50 GWh damp og muligens også levere varme til Hamar by. |
| Moelven Bioenergi AS |
Bygge ut eksisterende varmesentral som leverer damp til industrien. HRF jobber også med å realisere et fjernvarmenett i Brumunddal. Samlet biovarmepotensial er 100 GWh, biokraft 25Gwh. |
| Kongsvinger Fjernvarme AS |
Ser på mulighet for nytt helhetlig fjernvarmenett |
| Eidsiva Bioenergi Gjøvik |
Arbeider for samlet og helhetlig konsept for fjernvarmeutbygging. Potensialet utgjør 150 GWh bioenergiproduksjon. |
| Raufoss |
Forprosjekt i gang for å forsyne industrien og sentrum med fjernvarme. |
| Lena Fjernvarme AS |
Varmeavtale med kommunen tegnet. Prosjektet skal være fullført høsten 07 med 5-6 GWh biovarme. Potensialet er 10 GWh. |
| Trysil Fjernavarme AS |
Fjell-Linjen opp mot Turistsenteret er under bygging. Med den vil ca 35 GWh være realisert i Trysil totalt. Det er også planer om en pelletsfabrikk i Trysil og et eventuelt fjernvarmenett i Fageråsen. |
| Lillehammer Fjernvarme |
Ser på mulighet for å etablere et helhetlig fjernvarmenett. Potensialet er på 50-70 GWh biovarmeproduksjon. |
Tekst: Marte Friberg Myre. Foto: Eiliv Sandberg
Kilde: Årsrapport 2006 del 1, Eidsiva Energi AS.
|
|
