Regjeringen lager bioenergistrategi – solide innspill fra bransjene

19.11.07
Onsdag 21.november inviterer Olje- og energidepartementet til høringsmøte omkring rapporten som ble bestilt tidligere i høst. Det har blitt en omfattende utredning på 190 sider og den er utarbeidet av Institutt for skog og landskap, Institutt for strategisk analyse og Østlandsforskning. Sistnevnte har også ledet utredningsarbeidet.

Nedenfor gjengis i stikkordsform noen bearbeidede hovedpunkter fra rapporten Bioenergi i Norge – potensialer, markeder og virkemidler (ØF - rapport nr. 17/2007).

1. Samlet sluttbruk av bioenergi i Norge utgjør 14,6 TWh (2006) inklusive biobrensel i fjernvarmeanlegg. Dette tilsvarer 9 % av samlet stasjonært sluttforbruk av energi. Omtrent halvparten er bioenergi i husholdningene, det vil si for en stor grad ved.

2. Samlet biobrenselpotensial fra jordbruk, avfall og rivningsvirke utgjør 5 TWh/år. Et innenlands potensial ut over dette, må komme fra skogen i form av;

• Ny avvirkning fra uutnyttet tilvekst
• Trevirke som i dag brukes til andre formål
• Rydding av kraftlinjer (ca. 0,5 TWh) samt et ukjent potensial fra vegkanter, tomter og kulturlandskap.
  

3. Et alternativ for å oppnå et større potensial er å importere bioråstoff.

4. Potensialet for mer bioenergi på brukersiden avhenger av en rekke faktorer, og kan ikke fastsettes som et enkelt tall. Samlet realistsk potensial i næringsbygg kan utgjøre 8 TWh. Bruttopotensialet innen boligsektoren ligger på omtrent det samme. I tillegg til disse sektorer kommer mulig konvertering fra olje i industriell produksjon (potensial ikke angitt). En del av potensialet på brukersiden kan bli utnyttet i fjernvarmeanlegg. Tidligere studier viser et fjernvarmepotensial ut over dagens nivå på 3 TWh.

5. Et mål om en samlet økt bioenergibruk på 14 TWh fram mot 2020 (Klimameldingen) er ambisiøst men realistisk, og vil i stor grad avhenge av oljepris og kvotepris på CO2. Det vil kreve at avvirkningsrester (GROT), rundvirke eller biprodukter fra treindustrien i økende grad må tas i bruk til energiformål.

6. Mer avvirkning fra uuutnyttet tilvekst forutsetter enten at dagens virkespris blir høyere, eller at kostnadene ved uttak reduseres gjennom effektivisering. For at innenlandsk bioråstoff skal dekke opp et økt forbruk på 14 TWh, krever dette sannsynligvis en brenselpris på minst 20 øre/kWh. Dette kan resultere i økt konkurranse om råstoffet i forhold til eksisterende treindustri.

7. Utvinning av annen generasjons biodrivstoff vil baseres på skogsvirke, og vil kreve at nye skogsarealer tas i bruk. Internasjonale sertifiseringssystemer vil derfor være viktig for å utvikle bærekraftige produksjoner av biodrivstoff.

8. Mer uttak av biomasse til bioenergi har positive og negative konsekvenser. Av positive nevnes at bioenergi for en stor del en CO2 nøytral og at den erstatter fossile brensler. Videre at økt bioenergibruk medfører nye arbeidsplasser. Et mye benyttet tall er 300 – 400 arbeidsplasser/TWh. Av negative konsekvenser nevnes mer uttak av næringsstoffer fra skogen, økt transportbehov på veiene, og økte lokale partikkelutslipp. Økt uttak av biomasse må derfor følges av klare retningslinjer og kriterier for hvor mye som kan tas ut og i hvilke områder økt uttak ikke er tilrådelig.

9. Rapporten drøfter ulike virkemidler for økt bioenergibruk i lys av at bioenergien skal bidra til en langsiktig, miljøvennlig og kostnadseffektiv energiforsyning. Videre at virkemidlene tar hensyn til positive og eventuelle negative nærings- og distriktspoliske konsekvenser.

10. Det er viktig at det offentlige legger til grunn en ”riktig” størrelse på framtidige klimakostnader for eksempel med hensyn til utforming av by - og tettstedstrukturer og infrastrukturer. Investeringsstøtte kan være et egnet alternativ dersom aktørene opererer med et for høyt avkastningskrav.

11. Fjerning av ordningen med lavere nettleie på kraft som kan kobles ut (UKO), tidligere kalt ”tilfeldig kraft”, oppfattes som et virkemiddel for å fremme mer bruk av bioenergi. Sett fra kraftforsynings synspunkt er det argumenter for at en slik differensiering av nettariffene kan være hensiktsmessig.

12. Foruten avgifter bør også andre virkemidler vurderes med sikte på å understøtte mer omfattende bruk av biobrensler. Her nevnes grønne sertifikater (også for varmeproduksjon), ytterligere styrking av ENOVA, samt aktiv anvendelse av Bygningsloven og Energiloven.

13. Normalt skjer det for lite FoU i privat regi også innen bioenergi forskning. Staten bør derfor bidra til finansieringer og teknologiutvikling innen produksjon, distribusjon og anvendelse av biobrensler.


Rapporten kan i sin helhet kan lastes ned her:


Tekst og foto; Eiliv Sandberg