Bioenergi i Grue – 6 etasjers storsatsing i rute ! Rundt fjernvarmeanlegget i Kirkenær bygges nå det første kombinerte kraftvarmeanlegget i fylket. Det var sommeren 2006 at Olje og energiministeren åpnet byggingen av det nye bioenergianlegget i Grue (se artikkel 29.juni 2006). Bakgrunnen var blant annet at Solør Gjennvinning as, som er et av selskapene i Solør Bioenergi Gruppen, i 2004 fikk lisens på behandling av inntil 60 000 tonn forurenset avfallsvirke. Med avfallsvirke menes i første rekke både grønt og brunt impregnert virke som har biomasse som basis. Det er Solør Bioenergi som har CHP anlegget under bygging. Vi er i rute forteller finansdirektør Dag Leren. Rett bortenfor varmesentralen ligger råstofflageret som er på mange 1000 tonn. I august starter kverningen av virket, og i oktober fyrer vi opp med noen måneders prøvekjøring. Den grønne strømmen regner vi med blir produsert fra 2008. Nå bygger vi forbrenningsanlegg med alt utstyr, mottaksanlegg for flis og strømturbin, senere kommer tørke som bruker lavtrykks damp. Den skal tørke flis til brikettproduksjonen. I Sverige kan vi karakterisere dette anlegget som småskala CHP (CHP= Combined Heat and Power = Kraftvarme), forteller Lars Berg fra KMW Energi AB (www.kmwenergi.se). Han er prosjektleder for byggingen, og forteller at han ved siden av egne montører bruker norske firmaer til selve bygget. Dette byggetrinnet omfatter forbrenningsanlegg med mottaksanlegg for brensel samt dampturbin. Hele anlegget med turbin yter 10 000 kW (10 MW) og vil kunne forbrenne opp til 3 tonn avfallsvirke per time. Dampturbinen som skal produsere strøm yter 2 MW. Mindre turbiner enn dette er ikke regningssvarende i de anlegg vi leverer, forteller Berg. Damptrykket blir på 51 bar (ca 51 atmosfærer), et slikt trykk må til for å få produsert optimalt med strøm (15-17 GWh/år). Selv om det definisjonsmessig er avfall som forbrennes, så er det i utgangspunktet flis. Forbrenningen skjer derfor stort sett som for vanlig flis, rensingen derimot er noe helt annet. Her brukes det tekstilfilter for å ta partikler. I tillegg brukes kjemisk behandling blant annet kalk, for å takle de spesielle avfallsstoffene som er i grønt impregnert virke. Tekst og foto; Eiliv Sandberg

Varmesentral: 1-3.etasje er forbrenningsovnen 4-7. etasje er dampkjelen. Øverste del av tekstilfilteret skimtes bak til høyre Finansdirektør Dag Leren (tilv.) og prosjektleder Lars Berg