Bioenergi ressursseminar i Våler.
Nok biomasseressurser til alle gode formål, men;
En av de store utfordringene blir å få ut biomassen på en måte som gjør det økonomisk interessant både for kjøper og selger.
Dette var en av konklusjonene på det meget godt besøkte seminaret på Haslemoen i Våler. Nærmere 90 personer deltok på seminaret som ble arrangert 28.februar av Hedmark fylkeskommune i samarbeid med Glåmdal regionråd og Fylkesmannen i Hedmark.
Hensikten med konferansen var å få belyst forholdet mellom satsing på bioenergi og industriens tilgang på råstoff. - Er det samsvar mellom mål for bioenergi og økonomisk utnyttbare råstoffressurser i Innlandet? - Forutsetter realisering av målene for bioenergi nedleggelse av annen industri? - Kan de ulike industrier samarbeide for å oppnå optimale resultater?
Både Fylkekommunen, Fylkesmannen og Regionrådet jobber mye med problemstillinger rundt bioenergi. Vi ønsker å være i forkant. Det er mange utfordringer vi prøver å lære mest mulig om. Som politikere må vi heve oss mange hakk og prøve å se framover. Ikke bare til valget i høst, sa fylkesrådsleder Reidar Åsgård blant annet.
Bjarne Fluto fra Forrestia AS framholdt at utviklingen over lengre tid har vært og fortsatt er bekymringsfull. Vårt virkesforbruk er på 600 000 m3, og 98 % av dette kommer fra trelastindustrien, sa han. Han stilte spørsmål ved sammenhengen mellom det teoretiske og økonomiske balansekvantumet. Vi er en stor produsent av varme basert på bioenergi og hele ¾ av all vår energi kommer fra bioenergi, forsatte han. Men han stilte spørsmål ved om det var samsvar mellom mål for bioenergisatsingen den økonomiske ressursutnyttelsen av råstoffressursene i Innlandet.
Kåre Hobbelstad Norsk institutt for skog og landskap kunne fortelle at det produktive skogareal øker, og at det stående volum har vist bortimot en fordobling de siste 40 år. Mest økning er det på furu og lauv. Det vokser nå meget godt i de norske skoger, sa Hobbelstad, og viste til at tilveksten i Hedmark og Oppland har utviklet seg fra 4,1 millioner m3 i 1961 til 7,3 i 2002. Hele 37 % av all avvirkning i Norge skjer i disse 2 fylker, og dette er svært høyt.
I sin oppsummering kom Hobbelstad med følgende tall for Innlandet:
· Potensial for økt avvirking 1,0 mill.m3
· Grener og topper (GROT) 0,85 mill m3
Dette tilsvarer et energiinnhold på om lag 3,7 milliarder kWh.
Her er ikke gjengroingsarealer og veikanter medregnet, heller ikke bjørk over barskoggrensa.
Ola Rinnan fra Eidsiva slo fast at en nasjonal omlegging til 30 TWh fornybar energi var en voldsom ambisjon som trengte stimulans. Vi er miljøbevisste, det er noe av bakgrunnen for vår satsing sa Rinnan som påpekte at bioenergisatsingen til Eidsiva kunne skje innen fjernvarmeproduksjon, stor - skala kraft/varme produksjon og biodrivstoff. Råstoffbasen ser vi for oss fra nye fraksjoner som GROT og fornybare avfallsfraksjoner. Storskala bioenergi kan ikke baseres på flis fra trelastindustrien, sa Rinnan.
I debatten etter innlegget inviterte Rinnan til å danne en ressursgruppe bestående av Eidsiva, Forestia og skogeierandelslagene, et forslag som ble meget godt mottatt.
Les alle innleggene her>>
Tekst og foto; Eiliv Sandberg
|
.JPG)