Skogdag med bioenergi i Kongsvinger
18.08.08
Norsk Skogsenergi og SB skog i samarbeid med Bjørns Transport og Holmgren har arrangert skogdag med tema ”Fra GROT til bioenergi”. (GROT = GRener Og Topper). Her inngikk også demonstrasjon av GROT - flising
Norsk Skogsenergi sammen med SB SKOG arrangerte sin skogdag 14.august. Hensikten med skogdagen var å informere skogeiere og andre interesserte om hva GROT er, hvordan det kan hentes ut, og hvilke biologiske virkninger en ser for seg ved Grotuttak.
Skogdagen ble arrangert i den såkalte Sæterskogen like nord for Kongsvinger sentrum. Antallet frammøte var i overkant av 30. Noen mente dette var god deltakelse, mens andre viste til at hvis interessen for temaet hadde vært stort, så ville frammøte vært mye større.
Nedenfor følger punktvise inntrykk fra dagen;
• Massevirkeprisene øker i høst, og omregnet til varmeverdi ligger de nå på 16 – 17 øre/kWh (uten virkningsgrad). Også olje- og elprisene øker. Oljeprisen uten rabatt ligger i overkant av 1 krone/kWh, mens store forbrukere oppnår betydelige rabatter, slik at en pris på 70 øre/kWh ikke er urealistisk (inkl. virkningsgrad på 80%, eks.mva). Strømprisen har jevnt over ligget høyere i sommer enn tidligere. Ut fra rent økonomiske betraktninger, gjør disse forhold det mer interessant å se på GROT som brensel, sa Eiliv Sandberg fra Grønn Varme.
• Markedssjef Jon Gultvedt i SB skog hevdet at GROT er det kommende brensel. I slike områder med god bonitet som her, får vi mer barmasse ut enn i områder med lavere boniteter sa han. Gultvedt fortalte også at SB skog nå forhandlet med Stora Enso om Grotleveranser. Det er stor virksomhet i Sverige på GROT.
• Når en skal ta ut GROT er det viktig å planlegge godt. Feltet kan ikke ligge for langt fra veg. En kan ikke kjøre km vis i terrenget med 12-14 tonns lastebærere. Groten må opparbeides ved tømmerhugsten og ikke etterpå.
Som en grov tommelfingerregel kan en regne at en kan få maksimalt 1 lm3 med grotflis når det tas ut 1 m3 tømmer. Det aktuelle område er på ca. 26 da og med et tømmeruttak på om lag 1000 m3 regnes det da med ca.1000 lm3.
• Niclas Clarke fra Skog og Landskap viste til langtidsforsøk som startet tilbake på 1970 tallet. Disse viser at man kan få noe redusert tilvekst grunnet nitrogentap ved uttak av GROT. Det enkleste reduserende tiltak er å la groten ligge i skogen så lenge at nålene faller av. Et år kan være et realistisk tidsrom. Aktiv nitrogengjødsling vil også oppveie tapet. Andre stoffer som kalsium og magnesium kan være av betydning, men nitrogenets betydning er helt avgjørende.
Også spredning av aske tilbake til skopen må sees på del av den totale balansen, men her er det fortsatt en del uavklarte spørsmål. Når dette er sagt skal det sies at man i Sverige tilbakefører noe slikt som 30 000 tonn bio aske til sine skoger.
I den diskusjonen etterpå kom det fram skeptiske synspunkter til uttak av GROT, vi trenger nasjonale retningslinjer for dette hevdet Per Ruudi. Thor Ringsbu mente at å ta ut GROT i boniteter større enn 17 neppe var noe problem.
• Erling Holmgren fortalte at de måtte tenke fliskvalitet hele veien. Det er nødvendig med en flisterminal ikke minst med tanke på bufferlager. Som eksempel nevnte han at man på en kald uke i vinter forsynte anlegget på Gardermoen med 110 lass.
• Det er avgjørende at flisa samstemmer med anlegget hevdet Terje Negård fra Bio Varme. Det finnes ikke noe brenselanlegg som tar alle typer brensel. Jo mindre anlegget er, jo mer eksakt må brenselet være definert. For våre anlegg på 2-3 MW (1 MW = 1000 kW) har vi følgende krav til brenselet:
o Ren hugget flis
o 25-35 % fuktighet
o Aske < 1,5 %
o Lauv/bar andel <2,5 %
Ut fra dette kan vi neppe bruke GROT alene i våre anlegg, framholdt Negård.
Tekst og foto: Eiliv Sandberg.
|
