Økt bioenergibruk i Hedmark Bioenergiens andel av stasjonært energiforbruk i Hedmark utgjør nå 26,5 %. Dette betyr at bioenergien styrker sin plass i fylkets energibruk Det er 3 års rapporten fra Grønn Varme som viser dette. I 2003 gikk Fylkesmannen, Hedmark fylkeskommune og Innovasjon Norge sammen om prosjektet Grønn Varme fra Hedmarkskogen. Bakgrunnen var blant annet å imøtekomme skogstrategien for fylket samt som et bidrag til ny næringsutvikling. Rapporten for prosjektets 3 før år viser at bioenergiens andel av samlet stasjonært energiforbruk i fylket nå ligger på 26,5 %. Om trenden fortsetter, vil målsettingen om 30 % nås med god margin innen 2010. Grønn Varme har som en av målsettingene å bidra til at dette skjer. Om en tenker seg at Eidsiva satsingen slår inn for fullt med 0,5 TWh ny bioenergi i Hedmark, (1 TWh totalt i Eidsiva) vil dette føre til over 40 % økning i forhold til dagens samlede bioenergibruk. Dette vil høyst sannsynlig bety at bioenergiprodukter (for eksempel i form av pellets og strøm) må eksporteres ut av fylket. Den øvrige energibruk per 2004 fordeler seg for øvrig med 64,3 % strøm, 8 % fyringsolje og 1,2 gass i form av propan. Stasjonær energibruk i Hedmark i 2004 fordelt på energibærere. Tallene viser antall GWh: Elektrisitet : 2872 64,3 % Bio : 1184 26,5 % Fyringsolje : 356 8,0 % Gass: 54 1,2 % Sum: 4466 100,0 % Om vi tenker oss at det som brukes av olje (356 GWh/år) i sin helhet konverteres til bioenergi, vil dette utgjøre 200 000 fm3 tømmer som flis per år Eller 100 000 tonn pellets. Statusrapporten framhever at aktivitetsnivået på de fleste bioenergiområder er godt, og at mange kommuner etter hvert får operative planer for sin bioenergisatsing. I vedlegget til rapporten påpekes det imidlertid den utfordring det ligger i å velge riktig beslutningstidspunkt for satsing på bioenergi i forhold til svingende olje- og elpriser. Mens man høsten 2006 opplevde høy strømpris er den ved rapportens avslutning (mai 2007) igjen nede på et svært lavt nivå. Et annet forhold som også trekkes inn bioenergiens konkurranse mot lave nettleiepriser er prisen på bruk av ”tilfeldig kraft”. I 2005 var gjennomsnittsprisen på uprioritert overføring 6,5 øre/kWh. I rapporten pekes det på betydningen av informasjon og nettverksbygging. Det største enkelttiltak i så måte var Bioenergidagene 2006 på Hamar som var de best besøkte noen gang med 300 deltakere. Dette var NoBio sin årlige, nasjonale bioenergikonferanse med Grønn Varme som medarrangør. Last ned hele rapporten her >>>>

Diagrammet viser at bioenergien sin andel av totalt forbruk av stasjonær energi har økt fra ca16% i 1991 til ca 26% i 2004. Den sektorvise fordelingen bekrefter at Hedmark fortsatt er det store vedfylket. Mer enn 55 % av bioenergien utgjøres av vedfyring (husholdninger). Om en ser på perioden fra år 2000 så har industriens andel ligget i overkant av 30 %. Fjernvarme- andelen øker stadig og nærmer seg nå 15 %. Dette synliggjør at fjernvarmesatsingen i til sammen 8 tettsteder (herav alle 3 byene) har en positiv utvikling.