Nord-Østerdøler på tur til Umeå.


Formålet med turen var å se på maskinelt utstyr til uttak av biobrensler og lære om flislogistikk. 14 personer var med på turen, som var arrangert av Fylkesmannen i Hedmark og Grønn Varme.

Når det gjelder bioenergi er det generelle trekket i Sverige at råvarene finnes i innlandet og forbruket ute ved kysten. Forbruket ser ut til å flate ut ved ca 650TWh. Av dette forbruket kommer 110 TWh fra biobrensler (7,5 mill. m3 virke):
· Råtten stammeved og ved i ”småhus” 10 % (11 TWh)
· Avvirkningsrester 17 % (19 TWh)
· Trebrensel i masse- og papirindustri 8 %
· Trebrensel i sagbruksindustri 9 %
· Trebrensel i fjernvarmeanlegg 20 %
· ”Returlutar” (rest/biprodukter) innen masseindustrien 36 %

I Umeå by er ca 80% av total boliggrunnflate oppvarmet med fjernvarme fra Umeå Energi, som har både søppelforbrenningsanlegg og rene bioenergianlegg.
Total varmeproduksjon hos Umeå Energi er nå omtrent 900 MWh/år. Fjernvarmenettet er på totalt 250 km. Vannet går i et lukket system, (tur 100 C, retur 50 C). Nettapet på 3-5 %.
Årlig blir 6 –700 nye boliger tilknyttet nettet. Dette koster fra 40-70 000, avhengig av hva som finnes av vannbåren infrastruktur fra før. Det er svært god økonomi i å gjøre en slik omlegging. Det blir antydet at huset stiger med inntil 100 000 kr i verdi, i tillegg til at staten gir tilskudd. Prisen på fjernvarme fra Umeå Energi er i dag 60 øre/kWh mot 120 øre/kWh for strøm.
Av alle anleggene til Umeå Energi er det søppelforbrenningsanlegget som gir størst overskudd. Årsaken er at de får betalt for å ta i mot avfall, mens prisen på råstoff fra skogen nå er på 150 – 160 kr/MWh. Prisen har steget kraftig de siste to årene

Ønsker å flise sjøl for å unngå forurensninger i flisa. Konsentrert flising. Er i ferd med å utvide lagerlassen med 57 daa.
Skal frakte GROT i lemmebiler, 27-28 tonn.
Aktuelt å satse på bunting på lengre avstander. Utfordringen er å få opp vekta.

Orientering på Komatsu Forest.

Komatsu kjøpte opp Valmet i 2004.
Komatsu Forest har i dag:
- 1.031 ansatte
- 2 produksjonsenheter (Umeå og Minnesota, USA)
- er representert i 30 land.

Valmet tar utgangspunkt i basmaskinen når de tenker håndtering av biobrensler. Markedet er i dag for lite til å utvikle egne maskintyper.
Valmet 330 Duo – flertreaggregat spesielt utviklet for Valmet 801 Combi (kombinert hogstmaskin og lastetraktor).
Valmet har også utviklet en ny type staker tillassbærere, som kan løftes opp og skyves ut med kloa på lassbæreren. Slik kan den ta et breiere lass med lavere tyngdepunkt.

Valmet har i egne forsøk ikke målt reduksjon i produksjonen ved grottilpasset hogst. Denne måten å hogge på betyr i praksis at alt bar blir samlet i hauger, noe som gjør utkjøringen mer effektiv. Virkestettheten er viktig ved uttak av GROT, bør være minst 20 m3/daa.

Ved uttak av GROT får en ikke kjørt på hogstavfallet, dette gir mer hjulspor. Et forsøk utført av Iwan Wästerlund viste at en overfart uten kjøring i bar ga mer jordpakking en fem overfarter på bar. I dette forsøket økte densiteten i jorda med 25%, og jordpakkingen kunne måles ned til 50 cm dybde.

Befaring av hogst med flertreaggregat hos Norra Skogsägarna

Fakta om Norra Skogsägarna
· Eies av 13.000 skogeiere i Norrbotten, Västerbotten og Angermanland (11, 4 mill. daa skogsmark)
· Om lag 400 ansatte.
· Virkesomsetning på 1.7 mill. m3.
· Driver fem treforedlingsindustrier.
· Er en av Norrlands største leverandører av biobrensler.
· Omsetter for 1.5 milliarder kr.i året.

Norra Skogsägarna håndterer om lag 900.000 lm3 med biobrensler i året. Om lag 10% av dette er skogsflis i form av GROT (greiner og topper) og ”träddelar” (stammeved fra tynninger/ungskogpleie). Det øvrige er flis fra industrien.
Betydelig mer GROT etter avvirkning i gran enn i furu, nesten det doble.

Befaringspunkt 1.. ”Energigallring” i 30-40 år gammel furuskog. Ikke tidligere utført ungskogpleie.

Hogst med Valmet 330.2 Duo – aggregat.
Flising med Timberjack 110 med påmontert container (16 lm3).
Flisa ble hentet med flisbil m. Henger, som tok totalt 110 lm3.

Økonomi.
Pris levert bioenergianlegg: kr 280,- fm3
Hogst/framkjøring kr 180 -190,- fm3
Flising kr 30,- fm3
Transport kr 30 - 50,- fm3.
Skogeier kr 20-40,- fm3

I drifter med kort utkjøring og gode driftsforhold blir virket fliset direkte i container i bestandet.
Ved lengre utkjøringsveg og/eller blokkmark ble virket kjørt frem med lassbærer og fliset ved vei.

I Sverige er det ingen skogfondsordning og heller ikke tilskudd til skogkultur. Ungskogpleie, og ikke minst forsømt ungskogpleie blir derfor en stor utgift for den enkelte skogeier. Det kan derfor være en diskusjon om hva som lønner seg, vanlig ungskogpleie eller å la bestandet stå og tynne med liten hogstmaskin påmontert flertreaggregat.

Befaringspunkt 2:”Energigallring” med Valmet 911 og Bracke C16.a Akkumulerende aggregat.

Bestandet vi så var blandingsskog på torvmark. Bestandet var et blandingsbestand av gran og bjørk, med en god del bjørk i uttaket.

Fordelen med Bräckeaggregatet er flertrefunksjon og bedre oppsamling av trærne. Det er utstyrt med sagkjede montert på roterende skive, og kan kappe virke med inntil 26 cm diameter. Det ble hevdet at et klippeaggregat får problemer med dimensjoner over 12 cm på frossen ved, særlig bjørk.
På grunn av at aggregatet er utstyrt med sagkjede, så egner ikke utstyret seg i områder med mye stein. En annen ulempe med dette aggregatet er at det er vanskelig å sortere ut massevirke. Vekt: 450 kg.
Produksjon er høyere enn på rene klippeaggregater, 6–8 m3 i timen, mot 4-6 m3/t.


Tekst og foto: Hallvard Helland