Bioenergikurs i Elverum
Bioenergikurset i Elverum ble arrangert av Grønn Varme i samarbeid med Energigården og Interreg IIIa prosjektet ”Grenseløs verdiskapning i distriktene”. ”Jeg kan hugge 1200 liter olje i timen,” sa Børre Rogstadkjærnet da han orienterte om gardsvarmeanlegget for flis som ble tatt i bruk høsten 2004.
Det deltok 20 personer på kurset med temaet ”gardsvarme og landbruket som leverandører av ferdig varme”. Det var innhentet foredragsholder fra Sverige i tillegg til de lokale. Hensikten med seminaret var å informere om etablering av gardsvarmeanlegg med tanke på ny virksomhet eller salg til nærliggende kunder. Arrangør var grønn Varme med tilrettelegging og gjennomføring av Energigården.
Kursets praktiske del omhandlet orientering om og besøk ved et nytt gardsvarmeanlegg i Elverum. Denne artikkel tar bare for seg denne del av kurset.
Børre Rogstadkjærnet er jord- og skogbruker. Gården Rønningen ligger i Hernes 8 km øst for Elverum sentrum. Det produseres blant annet poteter, grønnsaker ved siden av at det er en betydelig kyllingproduksjon på gården.
Børre Rogstadkjærnet har god erfaring med flisfyring. Det første anlegget ble bygget i 1979. Anlegget som han har bygget nå kan ikke sammenlignes med det gamle i driftsikkerhet og energiutbytte. Men et av problemene i dag er å orientere seg i markedet, det er altfor mye som ikke holder mål rent teknisk. Og så er det dette med priser. Ved mine runder blant leverandører viste det seg at variasjonene i priser kunne være svært store, selv med samme utstyr. Der har dere en viktig jobb å gjøre, sier Børre og henvender til det offentlige virkemiddelapparatet. Dere bør kunne veilede oss om godt og dårlig utstyr. Så fremhever han 4 viktige faktorer for å lykkes rent teknisk når en skal anskaffe seg anlegg:
· Selve forbrenningsanlegget er viktig. Selv valgte jeg et anlegg med 2-trinns forbrenning på 100 kW som klarer en flisfuktighet på opp til 50 %. Ved liten belastning regulerer anlegget seg helt ned til under 20 kW uten problemer. Anlegget har automatisk askeutmating. Furuflis kan ha den egenskap at ristene får en del belegg fordi dette treslaget kan inneholde endel stoffer som andre treslag ikke har. I det gamle anlegget var dette et problem, men i mitt nye anlegg har jeg ikke merket noe til det, ristene er helt rene. Som reserve brukes en oljefyr.
· Før du kjøper forbrenningsanlegg må du ha klart for deg hva slags flis du vil satse på. Skal du bare bruke tørr flis kan anlegget gjøres noe enklere. Et anlegg som skal klare både tørr og fuktig flis må være mer robust. Og med et slikt anlegg er en mer fleksibel. For meg passet det best med denne type anlegg. Min driftsform tilsier at jeg må kunne hugge flis når det passer meg. Er flisa rå, og det er den som regel, må anlegget klare det. Jeg bruker kun furuslip som brensel. Med dagens slippris på om lag 200 kr/m3 utgjør dette en brenselpris på 10 øre/kWh. Selv om jeg må legge på noe for utgifter til flisning er dette det billigste brensel jeg kan skaffe. Jeg har også bjørk, men den er ner verdt som ved. Granslipen er også for mye verdt for meg til å kunne brukes som brensel.
· Innmating av flis til ovnen kan være en utfordring om du ikke gjør det riktige valget.
Jeg har valgt å satse på fuktig flis. Da må jeg ha en utmating som kan klare det, og det er et stangmateranlegg (stegmater). En sirkelmater ville bli for lite robust i mitt anlegg.
Det passer best for tørrflisanlegg eller anlegg hvor flisa er fortørket til 30-35 %
· Skal du produsere flisa sjøl, må flishuggeren ha god kapasitet. Min hugger klarer virke med ca 20 cm diameter, og traktoren har en motor på 140 HK. Med en slik kapasitet kan vi hugge inntil 6 fm3 virke i timen. Og det tilsvarer noe slikt som 1200 liter olje ! Vanligvis hugger jeg flis hver 14. dag, sier Rogstadkjærnet. I løpet av året går det med anslagsvis 100 fm3 med furuslip.
Når det gjaldt investeringen, var det mye å spare på å undersøke hos flere leverandører ikke minst i Sverige. Totalt kostet anlegget til Rogstadkjærnet ca. 200 000 kroner. Av dette kostet innmatingsanlegget ca. 60 000 kroner, en rimelig pris for denne type utmating. Det skal bemerkes at røranlegg i husene fantes fra før. Når det gjelder økonomien ellers, presenterer han følgende regnestykke:
Oljeregning uten flisfyr : 80 000 kroner
Flis 100 m3 à 200 kr/m3 : 20 000 ”
Dekningsbidrag : 60 000 kroner
Dekningsbidraget skal dekke kapitalkostnaden og øvrige driftskostnader og gir god lønnsomhet.
Å investere i dette anlegget var derfor et riktig tiltak for meg samtidig som anlegget bruker en fornybar og miljøvennlig ressurs, sier Børre Rogstadkjærnet .
Tekst og foto: Eiliv sandberg
|
