Bondevarmeanlegg - Gräsmark bioenergi

Gruppen på 15 personer fra Hedmark og Akershus ble mottatt av en av eierne, Alvar Persson. Gräsmark bioenergi driver en varmesentral som leverer fjernvarme til en rekke forbrukere. Anlegget har vært i drift siden 1997.

Tung start
Det hele begynte midt på 1990-tallet da en del bønder og skogeiere deltok på kurs om bioenergi. I etterkant gikk tre ulike grupper i gang med planlegging av ferdigvarmeanlegg. De samarbeidet om tilbud på materialer og utstyr for å oppnå rabatter. To av anleggene gikk konkurs og fikk kort levetid. Gräsmark bioenergi hadde opprinnelig fem personer med på eiersiden, men da lønnsomheten i prosjektet var dårlig i starten, endte det med at de fleste trakk seg ut av selskapet. En av eierne overtok anlegget og fortsatte sammen med sin sønn. Disse driver i dag varmeselskapet som er organisert som aksjeselskap. Det skal også nevnes at de øvrige anleggene ble kjøpt opp av andre og er nå i drift. Alvar Persson understreker viktigheten av god planlegging, dyktige konsulenter og å utarbeide avtaler som kan justeres underveis i forhold til endringer i markedet.

Ulike fliskvaliteter
Det fyres både med flis som flises med innleid hugger på en terminal, og med flis som produseres med eget utstyr. Alt virke som en får tak i nyttes. Her kan nevnes tømmer med råteskader, bakon, topp, kvist og greiner, virke fra opprensking rundt jordekanter o.a. Mye av råstoffet kommer fra egen skog. Flisa tippes i en overbygd binge. Herfra mates brenselet med stangmater og skrue inn i ovnen. Flisa hadde jevn og fin kvalitet. Denne bør ikke ha lavere fuktighet enn 30%. Anlegget fungerer med fuktighet opp til 60%. Av hensyn til regulering av anlegget og sikkerheten mot brann, er det viktig av flisa ikke blir for tørr. Flisa tørker under innmating til brennkammeret. Torvbriketter er prøvd med godt resultat. Briketter og pellets av tre gir for mye energi. Aska transporteres automatisk ut av anlegget og spres på jordet.

Fjernvarmenett
Nesten hele energiforbruket dekkes av biokjelen på 350 kW. Som reserve og for å ta toppbelastninger, var det montert en oljefyrt kjel på 700 kW, men denne hadde svært kort brukstid. Biokjelen har vertikale rør for varmeveksling og feies en gang i måneden. Det forbrukes ca 4000 m3 flis i året, noe som tilsvarer ca 3 GWh. Flisa betales med 190 kr/m3, eksl. transport. Dette gir en brennselpris i området 9 – 10 øre/kWh. Det er investert ca 3,2 mill kroner i anlegget, inkl. varmekulverter.

Varmt vann distribueres til abonnenter i nærmiljøet, som både er private villaer og ulike omsorgsboliger som eies av kommunen. 30 abonnenter er knyttet til varmesentralen, det er 1,5 km til forbrukeren som ligger lengst unna. Forberedelser er gjort for tilkopling av flere. Det er forholdsvis langt mellom husene i Gräsmark, noe som virker inn på lønnsomheten og som begrenser antall abonnenter. Forbrukerne er knyttet til ringledningen via varmevekslere, slik at hver abonnent har eget lukket vannsystem. Tappevann hentes fra ringledningen. Varmeselskapet har ansvar for hele anlegget, helt fram til en meter forbi varmeveksleren. Avlesning og registrering av varmeforbruk skjer hos hver enkelt abonnent, som mottar faktura i henhold til dette. Det er stor forskjell i varmeforbruket hos abonnentene, varmekostnadene varierer fra 7 - 43.000 kr per abonnent og år. Her skal nevnes at omsorgsboliger er gode kunder.

Lite driftsproblemer
Anlegget har vært meget driftssikkert helt siden det ble satt i gang for 7-8 år siden. Arbeidsbehovet til drift og vedlikehold er lite og det har vært lite driftsproblemer. En må innom for kontroll av anlegget hver dag, men dette tar ikke mange minuttene. Viktige årsaker til et vellykket anlegg er at dette er riktig dimensjonert, det er kort vei å reise for tilsyn og ikke minst at anlegget driftes av far og sønn som er motivert for oppgaven.

Tekst : Tor Breen, Det Kgl. Selskap for Norges Vel

Foto : Eiliv Sandberg

Alvar Persson (t.v.) og Halvor Western

Biobrenselanlegget på 350 kW i Gräsmark