Ved og annen bioenergi.

Av prosjektleder Eiliv Sandberg – Grønn Varme

I en kronikk i Østlendingen 20. november redegjør journalist Odvar Thompson for de muligheter som ligger i økt satsing på bioenergi her i landet. Prosjektet Grønn varme fra Hedmarkskogen ønsker å delta aktivt i denne satsingen. I den foreliggende artikkel utdypes de linjene som Thompson trekker opp, herunder utviklingen av bioenergi i Hedmark innen offentlig sektor. Det pekes også på noen av de utfordringer og muligheter den økte satsingen kan gi.

Bruk av bioenergi Hedmark
Med bioenergi tenker vi først og fremst på varme som kommer fra brenning av brensler som ved, bark, flis og pellets. Disse brenslene har sitt opphav i biomassen, det vil si trær. Også halm kan brukes som biobrensel selv det er lite utbredt i Norge enda. I en rapport som er utgitt av NVE nå i høst slås det fast at bruk av bioenergi kan økes betydelig. Dette vil være til fordel for samfunnet og den enkelte fordi økt bioenergibruk;
· gir billigere varme enn å bruke strøm og olje.
· gir økt verdiskapning og næringsutvikling.
· bidrar til å innfri både miljø- og energipolitiske målsettinger.

Hedmark har landets største skogressurser. Selv om statistikkgrunnlaget for hvor mye som går til bioenergi er noe svakt, kan vi med betydelig sikkerhet hevde at fylket også er et av landets største bioenergifylker. Fylket kan øke bruken av biobrensler betydelig. I en rapport utarbeidet ved hos Fylkesmannens landbruksavdeling slås det fast at brukes av biobrensler kan økes med ca. 50 % i forhold til det som brukes i dag uten at dette vil påvirke skogbalansen.

Ved og flis !
Grovt sett kan vi si av bruken av biobrensler i fylket fordeles likt mellom ved til husholdninger og bark/flis til industrien. Om vi tenkte oss all bioenergien som brukes i dag omgjort til tømmer, så ville det tilsvare en årlig tømmermengde på 620 000 m3. Å fyre med ved er en del av kulturen for svært mange i Hedmark. Produksjonen av ved har økt dramatisk det siste året. Det meldes fra vedbransjen om produksjonsøkninger på opp til 40 % !
Dette viser hva en høy pris på strøm kan føre med seg.

Bioenergi i tettstedene.
Neppe noe fylke i landet er så godt dekket med varmeanlegg som bruker biobrensler som viktigste varmekilde. Følgende 8 tettsteder i fylket har slike anlegg i dag:Eidskog, Kongsvinger, Skarnes, Kirkenær, Elverum, Hamar, Trysil og Tynset. Og flere er under planlegging.

Pellets og briketter kommer !
Dette er det som med et fellesord kalles foredlede biobrensler. Brenslene er bearbeidet slik at de har høy energitetthet per volumenhet, og de har gode transport- og lagringsegenskaper. Det siste gjelder særlig for pellets. Bruken av disse brensler er bare i starten, en vanlig pelletskamin for en enebolig bruker 2,5 – 3 tonn pellets i løpet av et år. Fordelen med brikettene er at de kan brukes i vanlige vedovner. Det er allerede 2 pelletsfabrikker i fylket, en i Brumunddal og en i Eidskog. Samlet har disse en produksjon på ca. 35 000 tonn pellets per år. Dette vil dermed kunne dekke forbruket i mer enn 10 000 boliger. I Grue produseres det briketter, og denne produksjonen skal økes betydelig.

Prosjektet ”Grønn Varme fra Hedmarkskogen”.
Dette er et fellesprosjekt hvor Hedmark Fylkeskommune, SND og Fylkesmannen i Hedmark deltar. Noe av bakgrunnen er at bioenergi er satsingsområde både nasjonalt og regionalt. Nasjonalt er målet at 4 milliarder kWh skal tas i bruk vesentlig som bioenergi innen 2010.

Prosjektet Grønn Varme har som hovedmål at skogfylket Hedmark skal ta i bruk mer av egen fornybar energi i form av biobrensel fra skogen. Dette vil bidra til lokal verdiskapning, reduserte utslipp av klimagasser, samt effektivisering og foredling av den biomassen som allerede utnyttes. Prosjektet skal også bidra til at Innlandet utvikles som landets viktigste kompetanse- og produsentmiljø innenfor bioenergi basert på biobrensler fra skogen.

Prosjektets viktigste oppgaver blir å drive aktiv informasjonsvirksomhet samt å bistå i startfasen av større bioenergiprosjekter. Kommunene er viktige samarbeidspartnere, og utarbeidelse av energiutredninger i samarbeid med nettselskapene vil stå sentralt.

I januar og februar 2004 planlegges de første regionale biobrensel dager . Disse vil bli fordelt på 3 steder rundt i fylket. Grønn varme vil også få sin egen hjemmeside www.gronnvarme.no

Utfordringene for økt bruk av bioenergi.
Hvor mye vi virkelig vil klare å øke bruken av mer biobrensler i Hedmark vil avhenge av økonomiske, markedsmessige, og energipolitiske rammer. Innen økonomiområdet er prisene på olje og strøm svært viktige. Strømprisen sist vinter viste hvordan bruken av både olje og ved skjøt fart da strømprisene økte. Slik vil det også være den andre veien. Får vi vedvarende lave olje- og strømpriser vil interessen for å ta i bruk mer bioenergi synke. Å øke bioenergibruken samtidig som olje- og strømprisen holder seg lave lar seg ikke forene. ”Ja takk, jeg vil ha begge deler,” sa Ole Brumm. Det går ikke ! Gjennom avgiftspolitikken har staten mulighet til å vri fordelingen av energislagene i en ønsket retning.

Bioenergi må konkurrere mot priser på både olje og strøm. Fra 1. januar 2004 fjernes all elavgiften (9,5 øre/kWh) til næringslivet. Dette betyr at konkurransesituasjonen for biobrenslene forverres betydelig. Selv om det er bebudet at det gjeninnføres en avgiftsordning for den del av forbruket som går til oppvarming, har saken skapt usikkerhet i deler av bioenergibransjen. Store utbyggere av varmeanlegg stopper sine planer for videre utbygging. Dette er svært uheldig for en bransje i vekst, og viser hvor viktig det er med stabile rammebetingelser.

Investeringskostnadene.
Et annet viktig økonomisk forhold er investeringskostnadene. Det er mer kostnadskrevende å bygge ut bioenergianlegg enn vanlige oppvarmingsanlegg. Særlig gjelder dette kollektiv varmeforsyning med rør i bakken i tettsteder eller mellom bygninger på gårder (fjernvarme- eller nærvarmeanlegg). Det norske strømnettet er i hovedsak bygget opp over en lang periode. Kostnaden for dette ble fordelt på den enkelte med liten fokus på kortsiktig fortjeneste. Når det nå skal bygges opp en ny struktur for varmeforsyning med rør i bakken, må dette skje innenfor klare bedriftsøkonomiske rammer. Som regel gir dette ikke god nok lønnsomt, derfor gir staten v/Enova i Trondheim investeringstilskudd til å bygge slike anlegg. Dessverre er det bare de større anleggene som nyter godt av ordningen. For landbruket forvalter SND en støtteordning som går til å etablere robuste biobrenselleveranser samt ferdig varmeleveranser for mindre anlegg. For boliger er det for tiden ingen støtteordning.

Kompetanse er viktige for en økt biobrenselbruk som skal være miljømessig forsvarlig. Fortsatt er det slik at utnyttelsen av biobrenslene er for dårlig i mange anlegg fordi kunnskapen omkring planleggingen og driften av anleggene ikke er god nok.

Kompetanseheving innen bioenergisektoren prioriteres høyt i Grønn Varme prosjektet.