Innlandets Energipellets AS

Fabrikken til Innlandet Energipellets ligger i Rendalen kommune. Vi begynte byggingen av fabrikken i februar 2005, og skal starte testkjøringen i juli. Ordinær produksjon skal starte i løpet av august måned. Denne framdriften synes vi er svært tilfredsstillende, sier daglig leder Jonny Haugseth i Innlandet Energipellets as.

Pelletsfabrikken i Rendalen blir den tredje i Hedmark og starter forsiktig med en produksjon på noen tusen årstonn, mens maksimal kapasitet er 20 000 tonn. Vi er fullstendig klar over at markedet for pellets ikke har vært enkelt de siste par årene, og dette har vi tatt høyde for ved etableringen av anlegget sier styremedlem og driftsansvarlig Bjørn Lervang. Han var også en av 4 lokale initiativtakere til fabrikketableringen. Medeiere i anlegget er foruten lokale investorer Rendalen kommuneskoger, Nord-Østerdal Kraftlag og Norsk Utmark (Statsskog). Kommunen har bidradd med tomt på 7 mål. Det er grunn til å framheve investorenes svært positive interesse for prosjektet, og særlig kommunen og kraftlaget, påpeker Lervang.

Prosjektets unnfangelse og ressursgrunnlag
Ideen til prosjektet kom på siste halvdel av 1990-tallet. Det tok mye tid i starten før ”det løsnet” hos eksterne finansorganer. Vi har store ressurser med biomasse i vårt område, fortsetter Lervang. Dette omfatter også torvressurser som vil bli brukt i fabrikkens forbrenningsanlegg for tørking av flis. Vi har også kjøpt flishogger. Vår fleksibilitet blir dermed maksimal på råstoffsiden fordi vi kan bruke både, tømmer, tørr og rå flis til pelletsproduksjonen.

Råstoff fra lokale sagbruk og skogeiere
Pellets råstoff skal kjøpes fra lokale sagbruk og skogeiere. Når det gjelder markedet betrakter vi dette fortsatt som ganske ”uåpnet”. Produktet brenselpellets er dessuten for lite kjent.

Vi kommer til å tilby pellets både i småsekk og store sekker samt bulk, og vi forhandler med kommunen levering til barneskolen som har store driftsutgifter til olje i dag. Selv om dette ikke er noe stort anlegg, er det viktig å skaffe seg kunder i nærmiljøet.

Det burde ha vært en mer aktiv energipolitikk for bioenergi her i landet, fortsetter Lervang. Det er de lange linjene som mangler, vi må kunne tenke mer enn en generasjon framover. Det blir for kortsiktig og tafatt hvertfall hvis vi sammenligner oss med Sverige og Danmark.

Når det er sagt, vil jeg likevel si at vi er svært tilfreds med den støtten vi har klart å oppnå fra det offentlige. Anleggstøtten utgjør til sammen 3,5 millioner kroner og fordeler seg med 2,2 fra Enova og 1,3 fra Innovasjon Norge. Anlegget har en samlet investeringsramme på 16 millioner kroner.

Antallet tilsatte ved bedriften vil avhenge av skiftvolumet. Ved full produksjon regner vi at så mange som 10 personer vil ha arbeid her, sier Jonny Haugseth. I byggingen bruker vi mye arbeidskraft fra regionen, men ikke noe av det tyngre utstyret er norsk.

I prosjektet er det lagt stor vekt på sikkerhet både under byggingen og ved den kommende drift. Anlegget er forsynt med et betydelig antall punkter hvor vann utløses i tilfelle brann. I rom med ekstra brannrisiko er det sprinkleranlegg. Videre er det laget atskilte rom for mølle og tørrlager.

Litt teknikk
Pelletsproduksjon trenger tørt råstoff inn på pressa. Til tørking har en valgt et biobrenselanlegg som skal bruke torv. Anlegget har en kapasitet på 3,5 MW. De varme røykgassene brukes til tørking av rå flis som så kan lagres. Deretter males flisa før den går inn i pelletspressa. Dersom markedet tilsier det kan det også blandes inn noe torv i pelletmaterialet.

Selve hjertet i prosessen er pelletspressa. Det er valgt en presse av tysk fabrikat (Khal), som har en kapasitet på om lag 3 tonn/time. Pressa har en liggende matrise og med 3 pressruller som går rundt matrisa på oversiden (bilde). Fabrikken er dimensjonert for til sammen 2 presser.

Til oppvarming av rom med varmebehov brukes vannbåren varme. Anlegget et forsynt med egen pelletskjell med effekt 80 kW. Det er lagt gulvarme i lagerrommene.

Tekst og foto; Eiliv Sandberg