Nordisk skoghistorisk konferanse med fokus på bioenergi

Norsk Skogmuseum og Det norske Skogselskap arrangerte den 14. oktober seminaret Grønn energi fra skogen – noe nytt ? – Trevirke som energikilde gjennom tidene.

I Norden har trevirke vært en forutsetning for bosetting gjennom 10 000 år. Bruk av trevirke var en av forutsetningene da bergverk og annen produksjonsvirksomhet tok seg opp for omkring 500 år siden. Betydningen av trevirke som energikilde ble sterkt redusert da nye energiformer ble utviklet. I dag er biobrensel igjen en energikilde i vekst. Konferansen vil belyse utviklingen i et langsiktig perspektiv.

Dette var rammen rundt den skoghistoriske konferanse i Elverum som hadde et deltakerantall på 40 personer. Seminaret var støttet av Landbruksdepartementet, FMLA Hedmark og Skogbrand.

Konferansen dekket et betydelig område med foredrag fra trevirke som energikile i norske bergverk, til politiske rammer for bioenergiens framtid i Norge. Det gjengis noen spredte glimt fra noen av foredragene.

Førstekonservator Bjørn Ivar Berg fra Norsk Bergverksmuseum og tidligere skogforvalter Torgeir Fryjordet kom i sine innlegg særlig inn på biomassen som energikilde innen bergverk- og glassindustri fra 1600 – tallet og oppover. Her fikk man høre begreper som nå lenger ikke er i bruk, som f. Eks.
”Setteved”. Setteved var betegnelsen på den ved man brukte til sprenging av malmen (”fyrsetting”). Lakterved var betegnelsen for ved angitt med volummålet lakter. I bergverksammenheng tilsvarte en lakter 4,25 lm3 (kubikkmeter løst mål).

Det var de 3 metallene jern, kopper og sølv som i lang tid var de viktigste innen norsk bergverksdrift. Jernverkene var det mange av, en del kopperverk har vi hatt, mens Kongsberg var vårt eneste sølvverk.

Vedforbruket til Kongsbergsamfunnet en gang på 1700 tallet kan beskrives med følgende eksempel omregnet til lm3 ved:

Det treslag som ble ansett best for fyrsettingen var gran, men til trekull brukte man de treslag som var tilgjengelig.

Det er gjort ulike beregninger på det samlede vedforbruket som setteved og til trekull hele den norske bergverksindustrien. På slutten av 1700 tallet har en kommet til at forbruket tilsvarte om lag 0,5 millioner m3 tømmer.

Antikvarie Gert Magnusson fra riksarvet i Stockholm redegjorde for den omfattende bergsverksvirksomhet i Bergslagens skoger opp gjennom tidene. Et atlas over Sveriges Bergslag er under utarbeidelse. Som et eksempel på den kolossale effektiviseringen en har sett nevnte han følgende eksempel:

For å produsere 1 tonn stangjern brukte man 110 timer i 1767
For å produsere 1 tonn stangjern brukte man 3 minutter i 1995 !
I 1767 gikk det med 7,6 tonn trekull per tonn stangjern.

Professor Rolf Birkeland satte fokus på sagbrukenes bruk av energi fra muskelkraften og fram til dagens moderne tørkeprinsipper. Spesielt presiserte han den fornying som kom med innføring av damp som sekundær energibærer på begynnelsen av 1700 – tallet. Damp er like aktuell til kraftproduksjon i dag når en ser ut over vannkraft som vi har så mye av. Lokomobilen – den selvdrevne dampmaskinen, fikk utover på 1800 – tallet stor utbredelse. Her i landet bidro den ikke minst til etablering av mange mindre og middels store sirkelsagbruk utover i skogsstrøkene. Den var godt egnet fordi den kunne fyre med både ved, bakhun, flis og torv – og ikke minst, den kunne transporteres dit tømmeret var.

Eiliv Sandberg fra Grønn Varme viste hvordan bruken av bioenergi i Norge var redusert fra over 80 % på 1920 tallet og til om lag 8 % i dag regnet av den stasjonære energibruken. Han nevnte videre at skogfylket Hedmark har store unyttede biomasseressurser, og at fylket har en bioenergibruk som ligger på over det dobbelte av landsgjennomsnittet når en regner i prosent av fylkets energiforbruk. Ved siden av industrien forbruk av bark og flis, er det ved som er den viktigste bioenergiressursen i dag. Neppe noe fylke i Norge har relativt sett så mange biobrenselbaserte fjernvarme/nærvarmeanlegg som Hedmark. Til sammen 8 tettsteder herunder de 3 byene i fylket har slike anlegg. Men potensialet for økt bruk er betydelig påpekte Sandberg.

Tidligere landbruksminister Johan C. Løken holdt foredrag over temaet ”Politiske rammer for bioenergiens framtid i Norge.” Han tok for seg 40 års perspektivet fra den første oljekrisen i 1974. ”Dette var første gang jeg ble forelsket i bioenergien,” sa Johan C. Løken. Det andre viktige tidsskille kom i 1996 med Kyoto-avtalen og med perspektivet; Skogen som CO2 binder og del av karbonsyklusen - og ikke minst skogen som energisubstitutt. Men det synd at skogbruket ikke er med i kvotehandelssystemet, mente Løken. Dette kunne ha brakt Hedmark skogbruket et langt skritt videre framholdt han. For øvrig var Løken positiv til Landbruksdepartementets bioenergisatsing som forvaltes av Innovasjon Norge.

Tekst : Eiliv Sandberg

Foto unntatt bilde 1: Eiliv Sandberg