Hva er bioenergi?

Bioenergi gir varme eller elektrisitet gjennom forbrenning av biomasse. Biomasse er materiale som er bygd opp gjennom fotosyntesen, dvs trær og planter. Bioenergi er en fornybar og miljøvennlig energikilde.

Bioenergi i tall

Forbruket av bioenergi i Norge i dag er ca 16 TWh. Det vil si at bioenergi er den viktigste fornybare energikilden etter vannkraft. Omtrent halvparten av bioenergien kommer fra vedfyring, mens resten er industriell bruk og biobioenergi i varmesentraler. I Hedmark er bruketn av bioenergi til stasjonære formål på ca 1,1 TWh og dette utgjør ca 25% av den totale stasjonære energibruken i fylket. Les mer om fordelingen av bioenergibruket i Innlandet her.

Biobrensel fra skogen.

Aktuelle bioenergiressurser i Norge er skogsbrensel, brensel fra skogindustri, halm, energivekster på jordbruksmark, bioavfall, deponigass og gjødsel. Av bioenergiressursene i Norge er brensel fra skogen samt sekundærprodukter fra skogindustrien de viktigse og de som også har størst potensial for utnytting. De mest benyttede biobrensler er ved, bark og flis. Veden tas direkte ut av skogen, mens bark og flis er sekundærprodukter fra treindustrien. Mye av sekundærproduktene er nå tatt i bruk, og en større utvidelse av bioenergisatsingen krever derfor at unyttede ressurser fra skogbruket kan benyttes. Stikkordet er her stammeflis fra furuslip og flis fra grener og topper (GROT).

Sagflis, kutterspon og kapp fra trelastindustrien kan benyttes direkte til energiformål, men kan også med fordel videreforedles til briketter og pellets.

Briketter er biobrensel som er komprimert eller presset til stavformede kubber med en diameter større enn 25 millimeter. Briketter blir som regel brukt i større fyringsanlegg, men kan også brukes i vedovner. I brikett-produksjonen brukes sagflis, kutterspon, bark og rivningsavfall. Halm kan også benyttes, men er lite utprøvet i Norge enda.

Pellets er biobrensel som er komprimert eller presset til små sylindere med en diameter mindre enn 25 millimeter. På grunn av de små dimensjonene får pellets tilnærmet de samme håndteringsegenskaper som fyringsolje. Brenselpellets kan fraktes med tankbiler og lesses over i lukkede lagerkonteinere eller lagertanker gjennom rør.

Hedmark er landets største skogfylke og har et anslått råstoffgrunnlag for energiproduksjon på 1 TWh årlig.

Les mer om biobrensler hos NoBio

Brennverdier
Ulike treslag har ulike brennverdier. Brennverdien utrykker hvilken energimengde som frigis ved forbrenning av trevirke. Se oversikt over brennverdi for de vanligste norske treslagene her

Overordnede rammer

Politiske vedtak
Bioenergi er et stadig viktigere satsingsområde politisk. I klimameldingen som ble lagt fram sommeren 2007 sa regjeringen at de vil sikre målrettet virkemiddelbruk for økt bruk av bioenergi med inntil 14 Twh innen 2020. Endringer i virkemidlene som ble gjort for 2007, var økt tilskudd til skogbruk og bioenergi med 20 mill. kroner og en styrking av bioenergiprogrammet med 10 mill. kroner til 35. mill. kroner. I statsbudsjettet for 2008 er det lagt opp til en fortsatt offensiv skogpolitikk for å bygge opp skogressursene, og en økt satsing på energiomleggingstiltak i regi av Enova. Den samlede rammen utgjør om lag 1 450 millioner kroner for 2008. Dette er en økning på om lag 660 millionar kroner i forhold til 2007. Satsingen innebærer blant annet en egen støtteordning til investeringar i infrastruktur for fjernvarme. Dette har lenge vært etterspurt i bioenergibransjen.

Støtteordninger for investeringer
De statlige organene Envova og Innovasjon Norge tilbyr ulike støtteordninger for omlegging av energibruken:

Innovasjon Norge organiserer støtte til bioenergiprosjekter gjennom Bioenergiprogrammet. Hovedmålgruppa for programmet er bønder og skogeiere som ønsker å selge biobrensel eller varme basert på biobrensel.
Les mer om Bioenergiprogrammet.

Enova forvalter Energifondet og gir støtte til ulike typer av prosjekter på gitte kriterier. Les om ENOVAs støtteprogrammer her.

Priser
Brenselpris er prisen for brenselet regnet i kroner eller øre per brenselenhet slik det kan kjøpes i markedet. Brenselprisen sier ikke direkte noe om hvor dyr varmen blir. Varmepris er prisen for varmen som tilføres de rom som skal varmes opp. Varmeprisen regnes i øre/kWh (øre per kilowatt time) og tar hensyn til hvor effektiv utnyttelsen ved forbrenningen er (virkningsgraden). Strøm er ikke brensel i vanlig forstand, og varmeprisen for strøm tilsvarer strømprisen.

Se oppdatert oversikt over brensels- og vamepriser her